Fant denne og må bare dele den med dere :)
Verdens mest berømte orgel-tema, tipper jeg. Fra 1967.
Ganske uskyldig ungdom, spør du meg.
Legg merke til folka som danser i salen.Dette var rock'n roll den gang.Og foreldregenerasjonen raste mot denne forferdelige nye musikken....
søndag 14. juni 2009
Hvorfor blir noen så mye bedre å spille piano enn andre?
Det er ikke tvil: Det er stor forskjell på folk. Også pianoelever! "Slik er'e bare", som en viss mann sier.
Men er det det?
Er det slik at enten blir du god å spille piano, eller så er det håpløst, bare å gi opp liksom?
Hør her: Jeg har hatt noen hundre pianoelever opp igjennom årene. Noen har blitt veldig gode, andre har det liksom ikke blitt noe særlig greie på.
Finnes det noe fellestrekk for dem som det ikke blei noe greie på? Jepp: De øvde ikke.
Finnes det noe fellestrekk for dem som blei veldig gode? Jepp: De øvde, og de øvde hele tida litt mer enn de andre, enkelt og greit.
Jeg har til dags dato aldri møtt noe vidunderbarn á la Mozart, ikke noe geni á la Bach blant elevene mine.
Men jeg treffer stadig vekk disse som har bestemt seg for å bli så gode som mulig. Disse som legger inn ekstra øvingsøkter. Disse som har bestemt seg for at ingen spillelekse er kjedelig eller fryktelig vanskelig (selv om leksene kan være begge deler), men som går på med krum hals, ikke gir seg.
De blir flinke, flinkere enn de andre.
Er ikke det bra da? At det lønner seg å jobbe, at øvelse fortsatt gjør mester?
Jeg så et intervju med Jon Arne Riise en gang. En norsk fotballspiller med større internasjonal suksess enn de fleste kan drømme om... Når han gikk på videregående og spilte på Ålesund, sto han opp så tidlig at han rakk ei øvingsøkt med egentrening før han gikk på skolen, altså når de fleste andre unge, lovende fotballspillere fortsatt lå og sov...
Her la han grunnlaget som etter hvert gjorde ham til spilleren som spilte på Liverpool, Roma...
Dette er en hemmelighet uansett hva du vil bli god på. Arbeid, legg ressurser inn i det, prioriter, ikke gi deg....
Men har ikke evner og anlegg noe å si da? Jo da, helt sikkert. Tror ikke jeg hadde havna på Barcelona selv om jeg sto opp kl. 4 på morran for å ha egentrening med fotballen...
Tror heller ikke at alle som øver ekstra mye på å spille piano ender opp i verdenstoppen.
Men det handler om å bli så god som man har forutsetninger for å bli.
Jeg har sett mange elever som aldri nådde det potensialet som evner og anlegg hadde gitt dem. De la rett og slett for lite tid og ressurser inn i det å spille piano.
Ikke noe galt i det. Men hvis målet var å bli så god å spille piano som mulig....?
Det er en kombinasjon mellom interesse for piano, det å spille piano og ønske om å lære det.
Derfor måler jeg ofte potensialet til en elev utfra hvor stor interesse eleven har for å lære å spille piano. Mer enn utfra hvilke anlegg eleven har.
Hvis interessen er der, og eleven blir oppmuntret til å øve, slår anlegg og evner ut i full blomst etter hvert. Og da kommer det gjerne fram anlegg som til å begynne med var skjult.
Så derfor:
Vil du bli god å spille piano? Så god som overhodet mulig?
Hvem hindrer deg i det da, bortsett fra du selv!
Lykke til!
www.pianospot.no
Nå har jeg forresten registrert meg på Bloggurat.
Men er det det?
Er det slik at enten blir du god å spille piano, eller så er det håpløst, bare å gi opp liksom?
Hør her: Jeg har hatt noen hundre pianoelever opp igjennom årene. Noen har blitt veldig gode, andre har det liksom ikke blitt noe særlig greie på.
Finnes det noe fellestrekk for dem som det ikke blei noe greie på? Jepp: De øvde ikke.
Finnes det noe fellestrekk for dem som blei veldig gode? Jepp: De øvde, og de øvde hele tida litt mer enn de andre, enkelt og greit.
Jeg har til dags dato aldri møtt noe vidunderbarn á la Mozart, ikke noe geni á la Bach blant elevene mine.
Men jeg treffer stadig vekk disse som har bestemt seg for å bli så gode som mulig. Disse som legger inn ekstra øvingsøkter. Disse som har bestemt seg for at ingen spillelekse er kjedelig eller fryktelig vanskelig (selv om leksene kan være begge deler), men som går på med krum hals, ikke gir seg.
De blir flinke, flinkere enn de andre.
Er ikke det bra da? At det lønner seg å jobbe, at øvelse fortsatt gjør mester?
Jeg så et intervju med Jon Arne Riise en gang. En norsk fotballspiller med større internasjonal suksess enn de fleste kan drømme om... Når han gikk på videregående og spilte på Ålesund, sto han opp så tidlig at han rakk ei øvingsøkt med egentrening før han gikk på skolen, altså når de fleste andre unge, lovende fotballspillere fortsatt lå og sov...
Her la han grunnlaget som etter hvert gjorde ham til spilleren som spilte på Liverpool, Roma...
Dette er en hemmelighet uansett hva du vil bli god på. Arbeid, legg ressurser inn i det, prioriter, ikke gi deg....
Men har ikke evner og anlegg noe å si da? Jo da, helt sikkert. Tror ikke jeg hadde havna på Barcelona selv om jeg sto opp kl. 4 på morran for å ha egentrening med fotballen...
Tror heller ikke at alle som øver ekstra mye på å spille piano ender opp i verdenstoppen.
Men det handler om å bli så god som man har forutsetninger for å bli.
Jeg har sett mange elever som aldri nådde det potensialet som evner og anlegg hadde gitt dem. De la rett og slett for lite tid og ressurser inn i det å spille piano.
Ikke noe galt i det. Men hvis målet var å bli så god å spille piano som mulig....?
Det er en kombinasjon mellom interesse for piano, det å spille piano og ønske om å lære det.
Derfor måler jeg ofte potensialet til en elev utfra hvor stor interesse eleven har for å lære å spille piano. Mer enn utfra hvilke anlegg eleven har.
Hvis interessen er der, og eleven blir oppmuntret til å øve, slår anlegg og evner ut i full blomst etter hvert. Og da kommer det gjerne fram anlegg som til å begynne med var skjult.
Så derfor:
Vil du bli god å spille piano? Så god som overhodet mulig?
Hvem hindrer deg i det da, bortsett fra du selv!
Lykke til!
www.pianospot.no
Nå har jeg forresten registrert meg på Bloggurat.
lørdag 11. april 2009
Gjensyn med gamle venner 2
(Pubilsert 1. påskedag kl. 08:15)
Jeg ser at det er mange som leser bloggen min, og det er veldig hyggelig! Takk for at dere bruker tid på å lese og høre.
Men jeg blir veldig glad om dere legger igjen kommentarer. Skikkelig artig å høre deres meninger også. Det er jo det som er blogging. Så vær velkommen til å skrive.
Så til dagens tema:
I forrige innlegg prata jeg om hvor kjekt det er å høre igjen musikk som man har hatt et forhold til tidligere. I dag er det 1. påskedag, og jeg skal spille Hammond B3-orgel (se innlegget mitt fra 10. april). Som sagt tidligere: Jeg gleder meg vilt. Håper du forstår hvorfor, etter å ha sett videoen nedenfor.
For i dag vil jeg presentere en annen gammel musikk-venn som jeg ikke har hørt på mange år: Den kvinnelige organisten Rhoda Scott. Hun dukka opp på YouTube en dag jeg leita etter noe helt annet, og jeg fant et kutt som jeg synes er helt rått.
Rhoda Scott spiller orgel-jazz slik det opprinnelig skulle spilles: Uten bassgitar eller kontrabass. Dama spiller rett og slett den groovy bass-rytma sjøl, med venstrefoten på basspedalene.
I tillegg gjør hun hele komp-biten sjøl, slik at hun bare har med seg trommer i tillegg til orgelet, i kompet. Hun har dessuten med seg en solist: Trombonisten Sarah Morrow.
Ta på deg hodetelefoner og gi disse tre jentene 7 min. og 36 sekunder av livet ditt.
Vi prater orgel her: Hør hvordan orgelet pumper og komper under trombone-soloen, hør hvordan bass-grooven går hele tida. Og hør orgelsoloen fra 3:15 på dette kuttet.
Hør hvordan venstre hånd legger akkorder og komprytme som grunnlag for det høyre hånd gjør!
Som dere sikkert har skjønt, hører jeg med til de helfrelste når det gjelder dette instrumentet, og i orgelsoloen her, får man et inntrykk av klangmulighetene.
Lyden fra orgelet kommer ut gjennom et spesielt høytalerkabinett, med roterende høyttalere (Leslie kalles dette). Når vi spiller, kan vi kjøre rotorene langsomt og hurtig, og det gir denne helt spesielle effekten.
På dette opptaket fra 2006, har lydfolka gjort en fantastisk jobb, og tatt opp lyden fra Leslien i en feit stereo-mix. I hodetelefoner låter dette opptaket veldig nært slik lyden oppleves av den som spiller, på scena. Ikke rart vi synes det er fett å spille på et instrument med den lyden :)
Liker du ikke jazz, sier du?
Hvis du liker musikk, utfordrer jeg deg til å gi denne musikken en sjanse, selv om du synes den er fremmed, eller du ikke synes at dette er din greie. Det er jo slik vi utvider vår musikalske horisont (som det så fint heter).
Håper du tar deg tid til å få med deg orgelsoloen, som altså starter på3:15.
Dette låter absolutt best med hodetelefoner!
Og når du hører og ser, kan du jo misunne meg som i dag skal spille på akkurat et slikt instrument :) - heldiggrisen.......
Du skal få med deg et annet kutt med Rhoda Scott også. Dette er fra 1972, og det er definitivt en yngre utgave av dama!
Her får du et stilig inntrykk av spillet hennes, med groovende fotarbeid, akkordkomp i venstre hånd, og solo i høyre. Her ser du også leslien tydelig, med de roterende høyttalerne.
Så selv om lyden er litt dårligere her enn på videoen ovenfor, er dette også rått spilt!
Kos deg - jeg må stikke. Lydsjekk klokka 09:30!
P.S.: Får jeg en kommentar fra deg til slutt? Spennende å høre hvordan du reagerer på denne musikken! Skriv i kommentarfeltet nedenfor.
Hvis du er interessert i piano og andre tangentinstrument finner du mer stoff her:
Jeg ser at det er mange som leser bloggen min, og det er veldig hyggelig! Takk for at dere bruker tid på å lese og høre.
Men jeg blir veldig glad om dere legger igjen kommentarer. Skikkelig artig å høre deres meninger også. Det er jo det som er blogging. Så vær velkommen til å skrive.
Så til dagens tema:
I forrige innlegg prata jeg om hvor kjekt det er å høre igjen musikk som man har hatt et forhold til tidligere. I dag er det 1. påskedag, og jeg skal spille Hammond B3-orgel (se innlegget mitt fra 10. april). Som sagt tidligere: Jeg gleder meg vilt. Håper du forstår hvorfor, etter å ha sett videoen nedenfor.
For i dag vil jeg presentere en annen gammel musikk-venn som jeg ikke har hørt på mange år: Den kvinnelige organisten Rhoda Scott. Hun dukka opp på YouTube en dag jeg leita etter noe helt annet, og jeg fant et kutt som jeg synes er helt rått.
Rhoda Scott spiller orgel-jazz slik det opprinnelig skulle spilles: Uten bassgitar eller kontrabass. Dama spiller rett og slett den groovy bass-rytma sjøl, med venstrefoten på basspedalene.
I tillegg gjør hun hele komp-biten sjøl, slik at hun bare har med seg trommer i tillegg til orgelet, i kompet. Hun har dessuten med seg en solist: Trombonisten Sarah Morrow.
Ta på deg hodetelefoner og gi disse tre jentene 7 min. og 36 sekunder av livet ditt.
Vi prater orgel her: Hør hvordan orgelet pumper og komper under trombone-soloen, hør hvordan bass-grooven går hele tida. Og hør orgelsoloen fra 3:15 på dette kuttet.
Hør hvordan venstre hånd legger akkorder og komprytme som grunnlag for det høyre hånd gjør!
Som dere sikkert har skjønt, hører jeg med til de helfrelste når det gjelder dette instrumentet, og i orgelsoloen her, får man et inntrykk av klangmulighetene.
Lyden fra orgelet kommer ut gjennom et spesielt høytalerkabinett, med roterende høyttalere (Leslie kalles dette). Når vi spiller, kan vi kjøre rotorene langsomt og hurtig, og det gir denne helt spesielle effekten.
På dette opptaket fra 2006, har lydfolka gjort en fantastisk jobb, og tatt opp lyden fra Leslien i en feit stereo-mix. I hodetelefoner låter dette opptaket veldig nært slik lyden oppleves av den som spiller, på scena. Ikke rart vi synes det er fett å spille på et instrument med den lyden :)
Liker du ikke jazz, sier du?
Hvis du liker musikk, utfordrer jeg deg til å gi denne musikken en sjanse, selv om du synes den er fremmed, eller du ikke synes at dette er din greie. Det er jo slik vi utvider vår musikalske horisont (som det så fint heter).
Håper du tar deg tid til å få med deg orgelsoloen, som altså starter på3:15.
Dette låter absolutt best med hodetelefoner!
Og når du hører og ser, kan du jo misunne meg som i dag skal spille på akkurat et slikt instrument :) - heldiggrisen.......
Du skal få med deg et annet kutt med Rhoda Scott også. Dette er fra 1972, og det er definitivt en yngre utgave av dama!
Her får du et stilig inntrykk av spillet hennes, med groovende fotarbeid, akkordkomp i venstre hånd, og solo i høyre. Her ser du også leslien tydelig, med de roterende høyttalerne.
Så selv om lyden er litt dårligere her enn på videoen ovenfor, er dette også rått spilt!
Kos deg - jeg må stikke. Lydsjekk klokka 09:30!
P.S.: Får jeg en kommentar fra deg til slutt? Spennende å høre hvordan du reagerer på denne musikken! Skriv i kommentarfeltet nedenfor.
Hvis du er interessert i piano og andre tangentinstrument finner du mer stoff her:
Gjensyn med gamle venner
Siste dag på hytta i påskeferien. Hjem til Ålesund i kveld - spilling i morra (se forrige post).
Vasker og rydder for avreise. Jeg har funnet fram Lisa Nilsson's "Himlen runt hörnat" på MP3-spilleren som musikk til arbeidet.
Denne innspillingen er en utrolig flott produksjon fra 1992 (?). Lekkert produsert, lekker vokal, spennende og litt annerledes arrangement og sound og masse fine låter. Den satte på mange måter en ny standard den gangen, med sitt gjennomsiktige og tørre lydbilde. Jeg jobba sjøl i studio på den tida, og husker hvordan musikere, produsenter, artister og teknikere snakka om denne innspillingen.
Og enda en gang slår det meg for en fantastisk ting musikk er. Jeg har ikke hørt dennne innspillingen på lenge, lenge. Men når du hører igjen musikk som betydde noe for deg tidligere, er det som å møte en gammel, god venn. Det kan gå år mellom hver gang man sees, men når det først skjer, er det som om disse årene av fravær ikke har vært der. Kontakten knyttes på nytt, med en gang.
Vet ikke om du liker eller kjenner denne innspillingen, men fikk lyst å dele et par av låtene med deg. Ta på deg hodetelefoner og lytt:
Her har du "Ändå faller regnet":
Vasker og rydder for avreise. Jeg har funnet fram Lisa Nilsson's "Himlen runt hörnat" på MP3-spilleren som musikk til arbeidet.
Denne innspillingen er en utrolig flott produksjon fra 1992 (?). Lekkert produsert, lekker vokal, spennende og litt annerledes arrangement og sound og masse fine låter. Den satte på mange måter en ny standard den gangen, med sitt gjennomsiktige og tørre lydbilde. Jeg jobba sjøl i studio på den tida, og husker hvordan musikere, produsenter, artister og teknikere snakka om denne innspillingen.
Og enda en gang slår det meg for en fantastisk ting musikk er. Jeg har ikke hørt dennne innspillingen på lenge, lenge. Men når du hører igjen musikk som betydde noe for deg tidligere, er det som å møte en gammel, god venn. Det kan gå år mellom hver gang man sees, men når det først skjer, er det som om disse årene av fravær ikke har vært der. Kontakten knyttes på nytt, med en gang.
Vet ikke om du liker eller kjenner denne innspillingen, men fikk lyst å dele et par av låtene med deg. Ta på deg hodetelefoner og lytt:
Her har du "Ändå faller regnet":
fredag 10. april 2009
Hammond B3 - sjefsinstrumentet
På søndag, 1. påskedag, skal jeg spille orgel i kirka. Ikke kirkeorgel, men Hammond-B3! Jeg gleder meg vilt.
Jeg skal sitte i kompet i Pinsekirka i Ålesund. Med verdens feteste instrumentlyd skal jeg ligge bak de andre musikerne. Bare ligge inne i klangen fra de andre og fargelegge, kjøre langsom Leslie, hurtig Leslie, langsom... Stas!
Det er noe av det morsomste jeg gjør som musiker. Hammond B3 er et sjefsinstrument!Vet ikke om du deler min entusiasme, men nedenfor har du et knippe av de store organistene innen rocken. Kos deg!
Jeg skal sitte i kompet i Pinsekirka i Ålesund. Med verdens feteste instrumentlyd skal jeg ligge bak de andre musikerne. Bare ligge inne i klangen fra de andre og fargelegge, kjøre langsom Leslie, hurtig Leslie, langsom... Stas!
Det er noe av det morsomste jeg gjør som musiker. Hammond B3 er et sjefsinstrument!Vet ikke om du deler min entusiasme, men nedenfor har du et knippe av de store organistene innen rocken. Kos deg!
Om å dele musikk og musikkopplevelser
God påske!
Langfredags morgen på hytta. Savner fortsatt pianoet mitt, men i morra er det klart for gjensyn :).
Hva er påskemusikk?
Helt sikkert like mange svar som det finnes musikkelskere.
Musikk bærer minner og assosiasjoner og derfor blir den ofte så personlig.
Har du prøvd å dele din favorittmusikk med andre?
Det kan bli en skikkelig nedtur.
Du har en eller annen låt, artist eller musikkstykke som gir deg ståhår på armene, tårer i øynene og.... ja, du må bare dele dette med din nærmeste venn eller familie.
Du får plassert den du vil dele musikken med forann høyttalerne.
Du forklarer fort og litt nervøst hvorfor den andre personen må høre dette, hva musikken betyr for deg... du bruker gjerne store og overbevisende ord. Det er jo bare så viktig at din lytter forstår, og deler opplevelsen din.
Så starter du musikken og følger åndeløst med på den og på din venns reaksjoner...
Musikken virker like sterkt på deg som alltid, og du holder omtrent pusten når høydepunktene nærmer seg....
Men din medlytter? Titter litt på klokka, ser litt åndsfraværende ut, virker bare høflig interessert, blar i en gammel avis... Kjeder han (hun) seg???
Da går det opp for deg: Kjærligheten til musikk kan være en ganske ensom sak. Det bare er slik. Kan ikke skylde på de andre - vi er bare forskjellige.
Det som gjør at en spesiell låt eller artist/komponist virker så sterkt på meg er antagelig summen av situasjonen jeg var i tidligere når jeg hørte musikken, assosiasjonene den gir, og ett eller annet dypt personlig hos meg som blir truffet av denne spesielle musikken.
Jeg har funnet ut at en del musikk får jeg være glad i alene, det spiller ikke så stor rolle det. Det viktigste er jo at musikken er der, og det den betyr for meg.
Så er det annen musikk man får gleden av å dele med andre.
Musikk er uansett noe fantastisk!
God langfredag til alle!
Kommentarer?
torsdag 9. april 2009
Piano som vil noe
En liten pianohilsen fra hytta, skjærtorsdags morgen
Jeg er svak for musikere som virkelig gir av seg selv når de spiller. En av dem som har fulgt meg lengst er Erroll Garner, jazzpianisten.
Kjøpte første plata (One world Concert) på 60-tallet, og siden har jeg skaffa meg det som finnes av ham.
Han gir virkelig jernet, og har en helt spesiell groove i samspill mellom høyre og venstre hånd. Og så kjører han improvisasjon i høyre som er rimelig råe. Blir alltlid glad av å høre på ham.
Her er en smakebit:
( Mer pianoprat på www.pianospot.no )
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
